1. Fargenes egenkontrast er ulikheten mellom de helt rene fargene, de som ligger på fargesirkelen.
På samme måte som at svart og hvitt danner den sterkeste kontrsten mellom lys og mørke, gir gult, rødt og blått det sterkeste uttrykket for fargens egenkontrast. (side 220)
Uttrykksmulighetene ved de forskjellige fargene er svært store. Fargenes egenkontrast kan derfor uttrykke både høylytt munterhet, dyp sorg, jordisk primitivitet og universet uendelighet.(side 220)
2. Kontrast mellom lys og mørke.
For maleren er fargene hvitt og svart detsterkeste utrykksmiddelet for lys og mørke. Svart og hvit farge er på alle måter motsetningen til hverandre.
Nøytral grått er en karakterløs, likegyldig ikke-farge som lett lar seg påvirke av valør- og fargekontraster.
Grått kan blandes av svart og hvitt, av gult, rødt, blått og hvitt eller av et hvilket som helst komplementært fargepar hvis mengdeforholdet er riktig.(side 221)
Sammenliknet med en gråskala er ren gul farge lys, mens de rene fargene fra rødt til fiolett er relativt mørke.
En interesant oppstiling er et skjema med en gråskala på tolv trinn mellom hvitt og svart. Deretter tar vi fargesirkelen for oss og lager tolv nyanser av hver farge mellom hvitt og svart. Så setter vi alt dette sammen til et stort fargerektangel.
Itten bruker bildet "Gitaren på Kaminen" fra 1915 som et godt eksempel på kontrasten mellom lys og mørke.
3. Kontrasten mellom kaldt og varmt er kontrasten mellom farger som kan oppleves å ha ulike temperaturer. (side 222)
Et annet forsøk med dyr gav et liknende resultat. En Stall for travhester ble malt i to avdelinger, den ene halvdelen ble malt i blå farge og den andre i rødoransje. Hestene kom fort i ro ved blå rommet, men i det rødoransje rommet brukte de lenger tid for å få dem i ro.
Derfor bruker de for eksempel, blå fargen på sykehusene.
Når vi ser på fargesirkelen, viser det seg at gult er den lyseste og fiolett den mørkeste fargen.
De kalde og varme fargene kan også karakteriseres på andre måter: Skyggefull - solrik, gjennomsiktig - ugjennomsiktig, beroligende - opphissende, tynn - tett, flyktig - jordnær, fjern - nær, lett - tung, fuktig - tørr.
Disse mange formene for virkninger viser de store uttrykksmulighetene ved kald - varm - kontrasten.
I naturen virker gjenstander langt borte alltid kaldere i fargen på grunn av det mellomliggende luftlaget. Kald-varm-kontrasten inneholder altså elementer som gir fornemmelse av nærhet og fjernhet.
Av de sju fargekontrastene er kald-varm-kontrasten den mest klangfulle.
4. Komplementærkontrasten.
Itten definerer to farger som komplementære hvis en blanding av de to fargene resulterer i nøytralt grått.
Komplementærfarger som blir brukt i de riktige mengdeforhold, gir et fast, statisk bilde. Hver enkelt farge beholder uforandret sin strålende kraft. (side 223)
5. Simultankontrasten.
To forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nær hverandre.
Denne erfaringen beviser at grunnregelen om fargeharmoni også gjelder komplementærloven. (side 224)
6. Kvalitetskontrast.
Kontrast mellom ren og dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå. Kvalitets kontrasten har med renhet i fargen å gjøre og handler om kontrasten mellom ren og dempet farge. (side 225)
7.Kvantitetskontrasten.
Store forskjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart og litt rødt.En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger med høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lysverdi, for eksempel blått.
Kvantitetskontrasten betegner størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflater. (side 226-227)
.1.jpg)
